Hvalross

Hvalross flokk
Den mest imponerende av selartene må være hvalrossen. Denne marine kjempen, med sine enorme støttenner (tennene kan veie over 5 kg!), og søte barter kan sees på Svalbard året rundt. Det er et imponerende syn når en koloni av Atlanterhavshvalrosser hviler i blek arktisk vårsol i nord. De er delt inn i to underarter – Stillehavshvalrossene og Atlanterhavshvalrossene. I det nordøstlige Atlanterhavet finnes hvalross i områder med gruntvann langs kysten av Øst-Grønland, Svalbard og Frans Josefs land og ned til det sørlige Barents- og Karahavet. Det er denne arten vi kan finne her hos oss. Det er observert hvalross mye lenger mot sør også, langs norskekysten. Dette er ofte unge hanner som enten har blitt avvist av mors flokk og enda ikke har funnet en flokk med andre hanner eller som har fulgt maten litt for langt sør.

Hva spiser hvalrossen?

Portrett av hvalross

Hovedføden er muslinger som de finner ved å stikke de følsomme værhårene sine i sedimentet. De fjerner løst sediment fra maten ved å vifte med frem luffene eller ved å spyle det vekk ved å blåse vann utav munnen, for så å suge bløtdelene utav muslingene og spytte ut skallet. De kan spise tusenvis av muslinger i ett måltid, så de foretrekker å bo i store grunnhavsområder med egnede bunnforhold for sine byttedyr. Samtidig må der være områder i nærheten hvor de kan legge seg og hvile. Dette er ofte isflak, men strender, holmer og skjær benyttes også ofte. Og de tar gjerne over en holme eller et skjær på sommerstid for å nyte sommersola de også. Visste du forresten at etter lang tid i kaldt vann så forandrer de farge, fra den sedvanlige brunfargen til å bli nesten rosa i huden. Litt tid på land og høyere kroppstemperatur, så vil de bli riktig farge igjen.

Rosa hvalross
Hvalrosser blir rosa i huden etter lang tid i vann.

Ishavets kjemper!

Hvalrossen er den største selarten i våre farvann. En voksen hanne blir rundt 3,5 meter lang og veier rundt 1500 kg, mens hunnene er betydelig mindre. De blir inntil 2,5 meter lange og med en matchvekt på 900 kg.
En nyfødt kalv vil være rundt en meter og godt over 60 kg ved fødsel. Kalven vil passes på av en av dyrerikets mest beskyttende mødre. Hun vil passe på sin lille i to år, eller lenger om hun ikke har ny kalv, og hun er ikke redd for en slåsskamp om det skulle være nødvendig.
Hunnene med kalver samles oftest i egne flokker og med egne liggeplasser og der er eksempler på at hunner uten egne kalver fungerer som barnevakt i disse flokkene og de vil forsvare andres kalver som om det var deres egne. En hunn kalv vil som regel forbli i morens flokk etter avvenning, mens hannkalver etterhvert avvises for så og finne en ren hann-flokk når de har blitt kjønnsmodne.

Undervann walrus
Nysgjerrig hvalross under vann

Merkelig nok er de fleste hvalrossene på Svalbard hanner, mens de fleste hunnene og deres kalver finnes over mot Frans Josefs land.
Hvalrosser er ekstremt sosiale dyr som helst vil være sammen med andre hvalrosser, og du kan se dem ligge tett sammen i klynger, og av og til oppå hverandre når de er på land eller på isen.  De er også høylytte, og regnes som den mest vokale av selene, så du hører dem før du ser dem. Det er forsket mye på kommunikasjon i en hvalrossflokk, og selv om vi ikke forstår ‘hva’ de sier så er det klare beviser på at der er aktiv kommunikasjon mellom disse dyrene.

Naturvern og fredning.

Hvalrossen er et eksempel på at langvarig arbeid med bevaring og fredning av truede arter har positiv effekt. Men slikt tar tid – hvalrossene har vært fredet på Svalbard siden 1952, etter 350 år med intens fangst og da var det bare et par hundre dyr igjen!
Nå, etter 65 år med totalfredning er bestanden fortsatt lav og arten er fremdeles på rødlisten over truede arter i Norge. Men antallet stiger sakte men sikkert og i de senere år har det blitt observert flere og flere hunner med kalver i Svalbard området som begynner finne tilbake til sine gamle liggeplasser.

Møter med hvalross

hvalross liten flokk

Skulle du være så heldig at du får tatt en tur til Svalbard og kommer over en flokk med hvalrosser med hunner og kalver;  vær god mot dyrene og hold deg på minimum 150 meters avstand da panikk i en hvalrossflokk kan føre til at unger trampes i hjel! Og skulle du se en ren hann-flokk, så er det et like godt råd der. Disse gutta har et ganske heftig temperament og selv om de kan se klumsete, trege og ufarlige ut på land så er de raske og sterke nok til å påføre deg skade; så hold avstand – du behøver ikke gå så nærme for å få et godt bilde. Nyt heller øyeblikket og det unike privilegiet det er å få sett disse majestetene i fri natur.