Havert

Seal havert Sel finner man nesten i alle havområdene på jordkloden. Unntakene er de store åpne havområdene i Indiahavet, Stillehavet og Atlanterhavet. Det finnes noen få arter i tropiske farvann, men de lever da i tilknytning til de kalde havstrømmene. Disse havstrømmene er også næringsrike. De aller fleste selartene lever i de kalde havstrøkene i Antarktis og Arktis. Fellesbetegnelsen på disse er pelagiske selarter. Pelagisk kommer fra det greske ordet pelagos som betyr hav. Utrykket beskriver dyr som lever i tilknytning til de frie massene av vann som innsjøer og hav er. I norske farvann finnes det syv arter av sel. Denne gangen skal vi se litt nærmere på en seltype som heter havert.

Seal havert3Haverten har det latinske navnet Halichoerus grypus. Som flere av de andre seltypene går den også under andre navn som havkobbe og gråsel. Arten lever et amfibisk liv i Nord-Atlanteren. I Norge finner man havert langs kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Haverten lever i kolonier på de ytterste skjærene langs kysten, men om vinteren kan også haverten trekke inn i fjordene. Størst er den norske bestanden i Sør-Trøndelag og på Helgelandskysten.

Seal havert1Som de fleste selartene har også haverten en hydrodynamisk kroppsform. Godt tilpasset lett og rask fremdrift i vann. Av utseende har den mørk overside og lys underside. Av selene som lever i norsk farvann er haverten den største. En hann kan bli over 3 meter lang. Vekten kan bli over 300 kilo. Hunnen er mindre og kan veie opptil 200 kilo og få en lengde opptil 2,5 meter. Haverten kan føde unger fra den er kjønnsmoden i 4-årsalderen. Ungene veier mellom 10 og 15 kilo når de blir født. Da har de en lengde på opptil 95 cm. I Norge er den viktigste yngleplassen for haverten i Froan i Sør-Trøndelag. Hvert eneste år kommer det omlag 300 hunner dit for å føde sin ene unge.

Seal havert2I matveien er haverten mest glad i fisk. Det vil si at den spiser mest fisk, men også fugler, krepsdyr og bløtdyr kan stå på menyen. Normalt så spiser haverten et sted mellom fire og fem kilo med mat om dagen. Haverten er en opportunist i matveien og spiser den maten som er enklest å få tak i. Fiskere har ofte sett på den som en konkurrent, da den er intelligent og fort finner ut hvor det er enkelt å forsyne seg med fisk som er ferdig fanget i ruser og garn. Derfor har det også vært relativt bred interesse for å holde bestanden under kontroll ved hjelp av jakt.