Selarter i Norge

Sel hvalrossI hele verden finnes det 33 selarter. Selene lever i en marin tilværelse enten langs kysten, på øyer eller i drivisen eller ved iskanten i polområdene. De har kolonisert nesten alle havområdene på jordkloden med unntak av de store åpne havstrekningene i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. De pelagiske selartene, det vil si seler som lever i tilknytning til de frie vannmassene, finnes først og fremst i de kalde havstrøkene i Antarktis og Arktis. De få artene som finnes i tropiske farvann lever først og fremst i tilknytning til de kalde og næringsrike havstrømmene.

I Norge er det syv selarter

I Norge eller i norske farvann har vi syv selarter. Dette er hvalross, steinkobbe, ringsel, grønlandssel, storkobbe, havert og klappmyss. Disse holder til i forskjellige farvann. Enten langs norskekysten, eller lenger nord i artiske farvann. Vi vil derfor ta en gjennomgang av de forskjellige artene og deres utbredelse.

Hvalrossen holder til ved Jan Mayen og Svalbardkysten. Noen streifdyr finner man også sørover langs Finnmarkskysten. Den er et stort dyr og holder til på isflak i stille områder. Den migrerer med isens forflytninger, så den følger iskanten og drivisen. I Norge er det underarten Atlanterhavshvalross vi finner. Den er mest tallrik rundt Svalbard, hvor bestanden er på omlag 2 500 dyr. I Norge har hvalrossen vært fredet siden 1952.

Grønlandsselen eller russekobbe finnes i Norge ved Svalbard og Jan Mayen. Det er en mellomstor selart med sølvfarvet pels. Gjennom årene har den vært jaktet på på grunn av pelsen. Arten er totalfredet på Svalbard.

Sel HavertHavert kalles også for gråsel og havkobbe. Det er den største av selartene som lever i norske farvann. Den finnes langs store deler av norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Bestanden er tettest langs Helgelandskysten og i Sør Trøndelag. Haverten lever i kolonier på de ytterste skjærene langs kysten.

Steinkobbe eller fjordsel som den også kalles, er den mest vanlige selarten i Norge. Det er en middels stor selart, og den finnes langs hele kysten. Svalbardbestanden er på den nasjonale rødlisten, og er totalfredet.

Ringselen eller snadd, er den minste og mest vanlige selen i Arktis. I Norge holder den til ved Jan Mayen og Svalbard, men noen streifdyr kan påtreffes helt sør til Mørekysten. Det er vanskelig å anslå størrelsen på den norske bestanden, men forskere anslår Svalbardsbestanden til ca. 100 000 dyr.

Sel klappmyssKlappmyss er en stor selart som holder til i Vestisen. Det vil si havområdet nord for Island mellom Grønland og Jan Mayen. Dette er et havområde som er islagt i vinterhalvåret. Bestanden i Vestisen er anslått til omlag 87 000 dyr. Klappmyss er en utpreget dypdykker i jakten etter mat. En titt på menyen tilsier at den finner maten på mellom 100 og 600 meters dyp. Det er imidlertid ikke uvanlig med dykk helt ned til 1 000 meter.

Storkobben eller blåsel/bartesel er en av de største selene i norske arktiske farvann. Den holder hovedsaklig til i Barentshavet, men noen streifdyr forekommer langs Finnmarkskysten.