Innlegg

Kombiner selsafari og fugletitting ved Runde

Steinkobbe som kikker opp av vannetHos oss er vi glade i å se på seler enten det er i naturen, på film eller i fangenskap. Vi liker også å dra på turer og kombinere jakten etter seler sammen med andre fine naturopplevelser. Det å kunne kombinere fine seløyeblikk med andre vakre og unike erfaringer, legger jo bare en ekstra dimensjon til det hele. En av de tingene som man ofte kan kombinere med en selsafari er nærkontakt med spennende fugler. Og noen steder i Norge er det lettere å få se mange fuglearter enn andre steder.

Mennesker i en rib-båt ute på sjøenEr du for eksempel på en weekendtur til jugendbyen Ålesund kan du kombinere byturen med en opplevelses- og minnerik båtsafari.  Et av de stedene du kan virkelig oppleve sel og tusenvis av spennende fugler, er i nærheten av og ved øyen Runde. En safari som kombinerer både jakt etter seler som steinkobbe og havert og tusenvis av fugler. Havørngaranti får du også. Selene kan du blant annet se i området ved Grasøyane i Ulstein kommune like nord for Runde. Når man kommer ut der er det bare å vente på selen. I begynnelsen har de kanskje gjemt seg, men siden seler er nysgjerrige av natur, tar det ikke lang tid før de dukker opp og nærmer seg båten. Mens du speider etter selene kan du også se massevis av sjøfugler. Tar du med kikkert kommer du enda tettere på dyrelivet.

Tre lundefuglerEtter at dere har sett på selene en stund settes nesen i retning Runde. Der venter en fugleopplevelse man sjelden vil oppleve. Runde ligger ytterst i havgapet i Herøy kommune. Fuglefjellet er det sørligste i Norge og det mest artsrike sjøfuglstedet i hele Skandinavia. I hekkesesongen erobrer over 500 000 fugler øyen. Av lundefuglen eller sjøpapegøyen alene finner du 100 000 hekkende par. I tillegg finner du store hekkende bestander av toppskarv, storjo, havhest og havsule. Opp av havet stiger fjellet Rundevarden med sine 298 meter. I hekkesesongen er det vanskelig å se fuglefjellet. Da er det et teppe av fugler som flyr foran. Og selvsagt et lydnivå deretter. Ved fjellet finnes det omlag 240 arter og over 80 av disse hekker der.

Havesule som stuper i havet på jakt etter fiskEr du glad i å dykke kan du også gjøre det på Runde. Ved Rundebranden ligger også Storhulen. Den går 160 meter innover, og der er det flott å dykke. I havet utenfor har mennesker dykket i mange år. Det er et populært område for sportsdykkere. Runde er jo verdenskjent som skatteøyen etter gullfunnet i 1972. Da fant tre dykkere igjen det forliste nederlandske skipet Ankerdam som gikk ned i 1975. I skipet fant de omlag 57 000 mynter og av disse var 6 600 gullmynter.

Hvalross

Hvalross flokk
Den mest imponerende av selartene må være hvalrossen. Denne marine kjempen, med sine enorme støttenner (tennene kan veie over 5 kg!), og søte barter kan sees på Svalbard året rundt. Det er et imponerende syn når en koloni av Atlanterhavshvalrosser hviler i blek arktisk vårsol i nord. De er delt inn i to underarter – Stillehavshvalrossene og Atlanterhavshvalrossene. I det nordøstlige Atlanterhavet finnes hvalross i områder med gruntvann langs kysten av Øst-Grønland, Svalbard og Frans Josefs land og ned til det sørlige Barents- og Karahavet. Det er denne arten vi kan finne her hos oss. Det er observert hvalross mye lenger mot sør også, langs norskekysten. Dette er ofte unge hanner som enten har blitt avvist av mors flokk og enda ikke har funnet en flokk med andre hanner eller som har fulgt maten litt for langt sør.

Hva spiser hvalrossen?

Portrett av hvalross

Hovedføden er muslinger som de finner ved å stikke de følsomme værhårene sine i sedimentet. De fjerner løst sediment fra maten ved å vifte med frem luffene eller ved å spyle det vekk ved å blåse vann utav munnen, for så å suge bløtdelene utav muslingene og spytte ut skallet. De kan spise tusenvis av muslinger i ett måltid, så de foretrekker å bo i store grunnhavsområder med egnede bunnforhold for sine byttedyr. Samtidig må der være områder i nærheten hvor de kan legge seg og hvile. Dette er ofte isflak, men strender, holmer og skjær benyttes også ofte. Og de tar gjerne over en holme eller et skjær på sommerstid for å nyte sommersola de også. Visste du forresten at etter lang tid i kaldt vann så forandrer de farge, fra den sedvanlige brunfargen til å bli nesten rosa i huden. Litt tid på land og høyere kroppstemperatur, så vil de bli riktig farge igjen.

Rosa hvalross
Hvalrosser blir rosa i huden etter lang tid i vann.

Ishavets kjemper!

Hvalrossen er den største selarten i våre farvann. En voksen hanne blir rundt 3,5 meter lang og veier rundt 1500 kg, mens hunnene er betydelig mindre. De blir inntil 2,5 meter lange og med en matchvekt på 900 kg.
En nyfødt kalv vil være rundt en meter og godt over 60 kg ved fødsel. Kalven vil passes på av en av dyrerikets mest beskyttende mødre. Hun vil passe på sin lille i to år, eller lenger om hun ikke har ny kalv, og hun er ikke redd for en slåsskamp om det skulle være nødvendig.
Hunnene med kalver samles oftest i egne flokker og med egne liggeplasser og der er eksempler på at hunner uten egne kalver fungerer som barnevakt i disse flokkene og de vil forsvare andres kalver som om det var deres egne. En hunn kalv vil som regel forbli i morens flokk etter avvenning, mens hannkalver etterhvert avvises for så og finne en ren hann-flokk når de har blitt kjønnsmodne.

Undervann walrus
Nysgjerrig hvalross under vann

Merkelig nok er de fleste hvalrossene på Svalbard hanner, mens de fleste hunnene og deres kalver finnes over mot Frans Josefs land.
Hvalrosser er ekstremt sosiale dyr som helst vil være sammen med andre hvalrosser, og du kan se dem ligge tett sammen i klynger, og av og til oppå hverandre når de er på land eller på isen.  De er også høylytte, og regnes som den mest vokale av selene, så du hører dem før du ser dem. Det er forsket mye på kommunikasjon i en hvalrossflokk, og selv om vi ikke forstår ‘hva’ de sier så er det klare beviser på at der er aktiv kommunikasjon mellom disse dyrene.

Naturvern og fredning.

Hvalrossen er et eksempel på at langvarig arbeid med bevaring og fredning av truede arter har positiv effekt. Men slikt tar tid – hvalrossene har vært fredet på Svalbard siden 1952, etter 350 år med intens fangst og da var det bare et par hundre dyr igjen!
Nå, etter 65 år med totalfredning er bestanden fortsatt lav og arten er fremdeles på rødlisten over truede arter i Norge. Men antallet stiger sakte men sikkert og i de senere år har det blitt observert flere og flere hunner med kalver i Svalbard området som begynner finne tilbake til sine gamle liggeplasser.

Møter med hvalross

hvalross liten flokk

Skulle du være så heldig at du får tatt en tur til Svalbard og kommer over en flokk med hvalrosser med hunner og kalver;  vær god mot dyrene og hold deg på minimum 150 meters avstand da panikk i en hvalrossflokk kan føre til at unger trampes i hjel! Og skulle du se en ren hann-flokk, så er det et like godt råd der. Disse gutta har et ganske heftig temperament og selv om de kan se klumsete, trege og ufarlige ut på land så er de raske og sterke nok til å påføre deg skade; så hold avstand – du behøver ikke gå så nærme for å få et godt bilde. Nyt heller øyeblikket og det unike privilegiet det er å få sett disse majestetene i fri natur.

Havert

Seal havert Sel finner man nesten i alle havområdene på jordkloden. Unntakene er de store åpne havområdene i Indiahavet, Stillehavet og Atlanterhavet. Det finnes noen få arter i tropiske farvann, men de lever da i tilknytning til de kalde havstrømmene. Disse havstrømmene er også næringsrike. De aller fleste selartene lever i de kalde havstrøkene i Antarktis og Arktis. Fellesbetegnelsen på disse er pelagiske selarter. Pelagisk kommer fra det greske ordet pelagos som betyr hav. Utrykket beskriver dyr som lever i tilknytning til de frie massene av vann som innsjøer og hav er. I norske farvann finnes det syv arter av sel. Denne gangen skal vi se litt nærmere på en seltype som heter havert.

Seal havert3Haverten har det latinske navnet Halichoerus grypus. Som flere av de andre seltypene går den også under andre navn som havkobbe og gråsel. Arten lever et amfibisk liv i Nord-Atlanteren. I Norge finner man havert langs kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Haverten lever i kolonier på de ytterste skjærene langs kysten, men om vinteren kan også haverten trekke inn i fjordene. Størst er den norske bestanden i Sør-Trøndelag og på Helgelandskysten.

Seal havert1Som de fleste selartene har også haverten en hydrodynamisk kroppsform. Godt tilpasset lett og rask fremdrift i vann. Av utseende har den mørk overside og lys underside. Av selene som lever i norsk farvann er haverten den største. En hann kan bli over 3 meter lang. Vekten kan bli over 300 kilo. Hunnen er mindre og kan veie opptil 200 kilo og få en lengde opptil 2,5 meter. Haverten kan føde unger fra den er kjønnsmoden i 4-årsalderen. Ungene veier mellom 10 og 15 kilo når de blir født. Da har de en lengde på opptil 95 cm. I Norge er den viktigste yngleplassen for haverten i Froan i Sør-Trøndelag. Hvert eneste år kommer det omlag 300 hunner dit for å føde sin ene unge.

Seal havert2I matveien er haverten mest glad i fisk. Det vil si at den spiser mest fisk, men også fugler, krepsdyr og bløtdyr kan stå på menyen. Normalt så spiser haverten et sted mellom fire og fem kilo med mat om dagen. Haverten er en opportunist i matveien og spiser den maten som er enklest å få tak i. Fiskere har ofte sett på den som en konkurrent, da den er intelligent og fort finner ut hvor det er enkelt å forsyne seg med fisk som er ferdig fanget i ruser og garn. Derfor har det også vært relativt bred interesse for å holde bestanden under kontroll ved hjelp av jakt.

Seler er populære i mange sammenhenger

Seal slot4At vi i Sealsafari er over gjennomsnittet opptatt av seler kommer vel ikke som en overraskelse på noen. Vi er heller ikke alene om å være opptatt av seler. I det store og hele er mennesker opptatt av seler. Dette kan man se i interessen for å oppleve og se seler. Videre kommer det frem i engasjementet mot selfangst. Dette kan være veldig stort i enkelt miljøer og land. Selv mot vitenskapelig fangst og tusenårig tradisjon for selfangst blant urbefolkningen. Vi i Sealsafari liker også best selene når de beveger seg i sitt rette element eller når vi kan observere dem på et skjær i havgapet. Likevel er vi også klar over at noen ganger må det foregå jakt eller fangst på dem.

Seal slot3Populariteten til selene gir seg utslag på mange måter. Opp i gjennom historien er de ofte blitt benyttet i både filmer og som et trekkplaster til akvarier og show. Mange firmaer har brukt og bruker seler i logoer og i slagord i markedsføringssammenheng. De siste årene har bruken av seler eksplodert i såkalte memes. Det er bilder hvor seler gjerne brukes i sammenheng med et morsomt ordspill. Ofte, men ikke alltid med ordet sel eller seal i. Seler er blitt et kulturelt symbol som brukes på mange områder og i diverse sammenhenger. Tidligere har vi skrevet om bruk av en sel i riksvåpenet.

Seler er også blitt populære i spilleautomater

Seal slotEt annet område hvor seler er blitt utrolig populære å bruke er i spilleautomater. Hos nettcasinoene er bruk av dyr veldig vanlig i mange spilleautomater. Og blant de meste benyttede er pingviner og seler. Om du ønsker å se noen av alle de morsomme grafiske uttrykkene av selene i spilleautomatene, kan du besøke Casinopånett.no. Der vil du kunne lese mer om dette fenomenet og få tips om hvor du kan teste ut og se på noen automater med seltema. Ser man på bruken av seler er det ingen grenser for fantasien og man blir veldig ofte imponert over grafikken.

Seal slot2I Norge kan man se seler langs hele kysten, men har man ikke anledning til å dra ut i skjærgården eller havgapet kan man likevel oppleve sel på nært hold. Et av disse stedene er Akvariet i Bergen. Som navnet antyder er dette et sted for mer enn seler, men du kan i høyeste grad få nærkontakt med selene der. I akvariet kan du se selene svømme omkring og leke seg. I vannet er de så absolutt i sitt rette element, og evolusjonen har bokstavelig talt strømlinjeformet dyrene for det våte elementet. Der beveger de seg uanstrengt og elegant samtidig som de har det gøy. Seal slot5Etter å ha sett selene leke i vannet kan man også se på at de blir foret. Dette er populært i akvariet og i toppsesongen er det fullt av barn med foreldre som ser på når selene, gjerne sammen med sjøløvene får noe å spise. Dette gir en ekstra dimensjon til besøket i Akvariet i Bergen. I Norge har man ikke de store showene med delfiner eller seler, men dette er det i høyeste grad mulig å oppleve om man for eksempel reiser på ferie til USA. Der er det mange show. Ofte er dette utendørs og bassengene kan være store med tribuner rundt. Det blir nesten som å være på et stort idrettsarrangement. Du sitter der på tribunen sammen med mange mennesker og ser på et show. Der har selene en hovedrolle hvor du kan se dem gjøre triks, spise eller helst spise som en belønning for et godt utført triks. Der kan du kose deg og se på at de flotte dyrene gjør fine triks og øvelser, enten alene eller i samspill med noen av de andre selene.

Seal slot6

Et stort show gir deg garantert en opplevelse for livet, og du kan se hva selene faktisk er i stand til å gjøre. Om du ikke har anledning til å reise til det store utland for å se på et show eller ikke planlegger dette med det første, kan du i stedet ta turen til Akvariet i Bergen. Der får du også mange fine seløyeblikk. Og om vi i Sealsafari skulle komme med en oppfordring tilslutt, så er det at dette gjerne kan kombineres med en båttur og selsafari på Vestlandet.

Seal slot1

Sel i riksvåpenet

Sealsafari Georgia1At seler er populære dyr er ingen stor hemmelighet. At vi i Sealsafari er over gjennomsnittet interessert i dette fasinerende pattedyret er heller ingen stor hemmelighet. Seler er populære og blir brukt i filmer, logoer til firmaer samt i slagord i markedsføringsøyemed. Videre blir seler mer og mer populære i memes, hvor bilder av seler benyttes sammen med morsomme ordspill. Og at seler er populære som trekkplaster i show og akvarier er jo en kjent sak. Og selvfølgelig vil folk dra på safari for å se på seler. Seler er derfor er kulturelt symbol, men viste du at seler er så populære at de faktisk blir brukt i riksvåpen?

Sealsafari Georgia4Seal Georgia 6Alle vet og har observert at løver er et yndet symbol i mange riksvåpen rundt omkring i verden, men det finnes faktisk et land som har med en sel i riksvåpenet sitt. Landet vi snakker om er Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Er det et land? vil kanskje mange spørre. Eller det landet har jeg aldri hørt om, vil andre si. Jo da det er det. Eller et britisk oversjøisk territorium. Da det ble opprettet som et eget territorium i 1985 fikk det sitt riksvåpen hvor altså selen er med. Før 1985 var øyene en del av territoriet Falklandsøyene og hadde deres riksvåpen. Selen er ikke alene i riksvåpenet, men deler plassen med en gulltoppingvin og et reinsdyr. Og det er nå dette blir ekstra interessant sett med norske øyne. Reinen på toppen av riksvåpenet er der på grunn av de to stammene på Sør-Georgia som ble introdusert av norske hvalfangere. I dag består de to stammene av 500 og 2 300 dyr ved henholdsvis Strømnesfjorden og Grytviken. Og Sør-Georgia er det eneste stedet i verden hvor man kan se pingviner og villrein sammen.

Sealsafari Georgia3De fleste nordmenn har kanskje ikke hørt om Sør-Sandwichøyene, men Sør-Georgia er relativt godt kjent for de som kan litt norsk hvalfangshistorie i Sørishavet. I Grytviken på Sør-Georgia ble den første landstasjonen for moderne hvalfangt i Antarktis etablert i november i 1904. Mannen som gjorde det var den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen. I årene etter ble flere hvalfangststasjoner dominert av nordmenn etablert. Og det var aktivitet helt frem til de siste hvalfangerne forlot øyen i desember 1965.

Sealsafari GeorgiaHvert år i oktober kommer halvparten av verdens sydlige sjøelefanter til Sør-Georgia for å yngle. Det betyr 300 000 sjøelefanter. Den antarktiske pelsselen har en bestand på over 2,5 million eksemplarer på Sør-Georgia. Det er 95 prosent av verdensbestanden. Et imponerende stort antall med tanke på at den nesten var utryddet. På begynnelsen av 1900-tallet var det på grunn av overbeskatning bare 100 individer igjen på Sør-Georgia. Etter den tid har bevist arbeid for å redde arten gitt denne flotte bestandssutviklingen. Til glede for oss som er glad i seler, og til glede for de som gjerne drar på en selsafari. Hver vinter er det mulig å reise på cruise med Hurtigruten i dette området.

Sealsafari Georgi2

Steinkobbe

Steinkobbe4Norges vanligste sel er steinkobbe. Den kalles også for fjordsel og har det latinske navnet Phoca vitulina. Det er en middels stor selart som finnes langs hele norskekysten. Arten lever i temperert til kjølig vann. Det betyr at den har et av de største utbredelsesområdene for seler. I temperært farvann finnes den både i Sør-Europa og i California. Den finnes langs kystene nord både i Stillehavet og i vår del av verden i Atlanterhavet. Arten er definert som livskraftig på verdensbasis. Imidlertid er Svarbardbestanden av steinkobbe på den nasjonale rødlisten, og er totalfredet.

Steinkobbe 2

Kjennetegn ved Steinkobben

Utseendet varierer mye hos arten. Pelsfarven er fra sølvgrå til både mørkegrå og brunsvart. Flekkene varierer fra mørke til lyse. Noen ganger kan den også ha ringer. Hodet er lite og rundt. Hannene er større enn hunnene. En hann av Svalbardbestanden kan bli 150 cm lang. Gjennomsnittsvekten ligger i overkant av 100 kg. Hunnene er noe mindre. De har en lengde på rundt 140 cm. Vekten er litt over 80 kg. Ungene er mellom 80 cm og 1 meter når de blir født, med en vekt fra 10 til 12 kg. Arten har en levealder på 35 år, og de blir kjønnsmodne når de er omlag fire år. Ungene fødes på øyer og skjær i slutten av juni. De er svømmedyktige ved fødselen.

Steinkobben er en “hjemmekjær” selart

SteinkobbeSteinkobbben er kystnær og holder seg ofte lenger inn mot land enn hva for eksempel haverten gjør. Den er derfor vanlig i mange fjorder. Den kan også gå opp i elver. Steinkobben er en selskapelig og sosial art som lever i både små og store flokker. Den observeres ofte når selene samles for å hvile på små skjær eller strender i tidevannssonen. Arten foretar få eller ingen vandringer. Den er derfor relativt stasjonær og holder seg i de samme områdene storparten av tiden. Siden arten har bestemte leveområder beveger dyrene seg sjelden lenger vekk enn 100 kilometer i forhold til de faste liggeplassene. Steinkobben forflytter seg mest i perioden fra høst til vår. Dette fordi arten da er på matsøk.

Steinkobben lever for det meste av fisk, men den spiser også både blekksprut og reker. Av fiskere er den ofte blitt beskyldt for å spise opp fangstklar torsk og laks, men nyere studier viser at den både foretrekker småfisk og at den spiser mindre enn hva som tidligere har vært antatt. Studiene viser også at steinkobben er en opportunist som spiser det som er mest tilgjengelig av småfisk.

Steinkobbe1

Prøv en midnattssolsafari i Lofoten

Seal Midnatt8At Norge er et land som er velsignet med masse vakker natur er vel hevet over enhver tvil. Storslått natur gir mange store visuelle inntrykk og opplevelser. For naturfotografer er kongeriket et eldorado som byr på muligheter til mange scoop. For både norske og utenlandske turister er det ikke noe problem å finne aktiviteter som gir deg mange flotte inntrykk og naturopplevelser. Reiser man rundt omkring i vårt langstrakte land er det ikke langt mellom de gode opplevelsene. Naturen er vakker og bokstavelig talt pittoresk de fleste steder. Blant tilreisende fra utlandet er det spesielt kysten, fjordene, polarlyset og midnattssolen som lokker. Derfor er cruisene med Hurtigruten langs Norskekysten så populære. Det være seg om man tar hele ruten fra Bergen til Kirkenes, eller deler av turen. Uansett er det en stor opplevelse som garantert blir lagt på minnet.

Seal Midnatt10I Sealsafari har vi tidligere skrevet om flere interessante opplevelser forbundet med sel lang kysten vår. Det være seg en sommerlig selsafari fra fyr til fyr i skjærgården i Vestfold, eller en trippelsafari langs Trøndelagskysten. Denne gangen retter vi nesen nordover og reiser til Nord-Norge. Der finner vi noe av det vakreste som landet vårt har å by på. Der ligger Lofoten med sin ville og vakre natur. Vakkert også i mørketiden på vinteren, og et populært reisemål også da. VM i skreifiske foregår hver vinter, og det velkjente Lofotfisket er jo en mange hundre år gammel tradisjon og næringsvei. Imidlertid kommer også denne delen av landet best til sin rett om sommeren når været er på sitt beste. Har du sett fine sommerbilder fra Lofoten skjønner du hva det er snakk om. Har du vært der selv forstår du det enda bedre. Og om sommeren har Lofoten noe som mange aldri har opplevd. Om du allerede har tenkt på lyse netter med sol så er det helt korrekt. Midnattssolen er noe spesielt, og i dag skal vi se nærmere på midnattssolsafari i Lofoten.

Ut mot havet med vind i håret og midnattssol i blikket

En midnattssolsafari kan du oppleve mange steder i Lofoten, men et godt utgangspunkt kan være Henningsvær. Et vakkert sted som også er nevnt i starten av sangen om lofottorsken. Stedet ligger faktisk hele 200 kilometer nord for polarsirkelen og det betyr at stedet kan by på midnattssolen allerede fra 23. mai. Under en midnattssolsafari vil lyset være perfekt for å ta fine bilder. På natten er solen lav og lyset på sitt vakreste. Midnattsafarien fra Henningsvær ble forøvrig kåret til en av verdens topp ti reisedestinasjoner om sommeren av National Geographic i 2014. I juni er det spesielt magisk når solen aldri går ned og himmelen reflekteres i vannet. Det er bare ubeskrivelig vakkert.

Seal Midnatt2Seal Midnatt4Safarien starter når store rib-båter tar deg ut fra Lofotens mest kjente fiskevær, Henningsvær i ti-tiden på kvelden. Turen går vestover gjennom trange sund ut til storhavet på yttersiden. På turen vest i Lofoten oppsøkes ulike holmer og skjær i jakten på skarvkolonier, havørner og Norges største sel, gråselen. Den siste finner man i egne kolonier. På vei ut mot havet får du med andre ord se et yrende dyreliv. Under safarien er du kanskje så heldig å få se ørner som blant annet fanger fisk. Ørnen ser nesten ut som et Widerøe-fly der den kommer flygende eller seilende ned mot havoverflaten for å fange fisken. Dette er en opplevelse som ikke skjer på hver tur. Ørn er det så godt som garantert at du får oppleve, men ikke å få se den i action på jakt etter nattmat. Det er noe du får gratis ute å betale for det. Det blir som et gratis tilleggsgode som du får når du kjøper et Kinderegg for sjokoladens skyld. Det er imidlertid ikke mye som slår spenningen med å sitte nesten i vannkanten og få sjøsprøyt i ansiktet og vind i håret, mens du speider etter bevegelse i luften, på land eller i vannoverflaten.

Seal Midnatt5

Nærkontakt med elementene

Seal Midnatt6Seal Midnatt9Guidene som er med RiB-båtene fra Henningsvær garanterer deg at du underveis vil se både lundefugl, havørn og selvfølgelig sel. Har du litt flaks kan du også treffe på hval underveis, men det er ikke noe som garanteres. Får du oppleve det er det en ekstra bonus som tilfører safarien et element til. Under vår tur fikk vi se mange ørner i flott lys både før og etter midnatt. Samtidig opplevde vi lundefugl eller sjøpapegøye på relativt nært hold også. Det er en vakker fugl med sitt fargerike og karakteristiske nebb. Dessverre er den blitt mer og mer sjelden de siste årene. Mange sorte skarver så vi også i kolonier ute på skjærene. Der holder de til når de ikke er ute i vannet og fanger fisk. Og så opplevde vi selvfølgelig skikkelig nærkontakt med et av våre favorittdyr nemlig selen. På denne turen var det flere kolonier med havert, eller gråsel og havkobbe som den også kalles mange steder, som vi fikk gleden av å observere og ta mange fine bilder av. Noen nysgjerrige seler  som tittet på oss i vannet klarte vi også å forevige. Seler er et populært dyr, og er benyttet i både filmer og som et trekkplaster til både akvarier og show. Videre er de også brukt en del av firmaer i logoer og i slagord i markedsføringssammenheng. Populariteten kan også ses i bruken av seler i memes, hvor bilder av seler gjerne brukes i sammenheng med et artig ordspill. Gjerne med navnet sel eller seal i. Seler er derfor blitt et kulturelt symbol. De er også ofte benyttet i spilleautomater. Det finnes til og med spilleautomater om seler. Ønsker du å se flere eksempler på slike spilleautomater kan du gå til nodepositbonus-no for å lese og lære mer om det.  Seler er gode til å underholde. Det er alltid noe eget med dette å se sel. De beveger seg så elegant i vannet både når de er på jakt etter fisk, eller når de bare leker og glir frem og tilbake i vannflaten mens de speider på deg som er i båten. Deres årvåkne, men like nyfikne blikk når de ligger på skjærene er også verdt opplevelsen.

Seal MidnattViktig å kle seg godt

Seal Midnatt3Selv om en tur ut på havet om sommeren langt i fra er like friskt som i løpet av vinterhalvåret, er det likevel viktig å kle seg godt. Arrangøren av safarien vil kle deg opp i vind- og vanntett flyttedress, men noe tøy må du huske å ta med selv. Genser, hansker, skjerf, lue og gode sko er greit å ta med. Kanskje en vindjakke også. For fotografer er det greit med en bag for kameraet og annet fotoutstyr. Sjøsprøyt er du garantert å få. Det er ikke nødvendigvis ruslefart hele tiden med en RiB. En slik tur tar gjerne to til tre timer, så selv om opplevelsene holder deg litt varm er det greit med fornuftig påkledning også. Underveis opplever du sjøen fra to sider. Seal Midnatt11Det trygge og rolige, men også det mørke og voldsomme når båten nærmer seg storhavet. Når man kommer ditt er det greit å oppleve en natt hvor det er stille. Guidene kan også fleipe med at neste er Grønland, men at turen ikke går så langt den aktuelle natten.

Seal Midnatt7Når midnattssolsafarien er over og du er vel i havn er du garantert full av inntrykk. Da er du neppe klar for å ta kvelden og gå til sengs. Med solen konstant på himmelen er det ikke så enkelt å tenke i de baner uansett. En aktivitet du kan bedrive da er å begi deg ut på golfbanen. Med midnattsol er golfbanene i Nord-Norge klare for en runde døgnet rundt. Har du lyst kan du dermed gå fra midnattssolsafari til midnattssolgolf. Det er jo ikke hver dag du avslutter dagen med å gå en runde på golfbanen eller slå deg løs på driving rangen rundt midnatt. Dette kan du gjøre i fantastisk lys mens du observerer at solen nesten går ned i havet før den går opp igjen. Om ikke det er ubetalelig eller en skikkelig non deposit bonus, hva er det som er det da?

Seal Midnatt1

Ringsel

ringsel

Her i Norge er vi så heldige å ha en rekke ulike sel-arter hvor en av dem ringsel. Dette er en liten selart som har en flott pels da den er sølv på buken og brun på ryggen. På ryggen vil en også ofte se at det finnes et mønster laget opp av lysere ringer, det er nettopp disse ringene som har gitt selen sitt navn. Ringselen er derimot ikke bare å finne i Norge denne finnes nemlig over hele det arktiske området, noe som inkluderer Nordpolen.

Ringselens utbredelse

Ringselen er en art som er å finne over hele det arktiske området, noe som inkluderer Nordpolen. Dette kan kanskje komme av at de er den eneste selarten i disse vann som kan opprettholde pustehull selv i fast-isen! Dette er viktig for dem da det sørger for å gi dem tilgang til ulike områder som andre arter ikke kan nå frem til.

På sommertid kan man vanligvis se ringselene to ulike steder, enten hvor de vil være i nærheten av brefronter som befinner seg inne i fjordene eller langt i nord langs iskanten. Ringselene kan derimot observeres over nesten hele Svalbard hele året rundt. Selene yngler nemlig på isen i alle fjordene på Svalbard i tillegg til at de også yngler i Barentshavet, da på drivisen.

Reproduksjon

Ringselene føder sine unger tidlig på våren, på Svalbard vil dette som oftest være i begynnelsen av april hvor de vil dies av moren i ca. seks uker. Fødselen vil som oftest skje i en snøhule. Iløpet av dieperioden vil vektren til ungene øke rundt fem til seks ganger og de vil som oftest veie rundt 20 kg når denne perioden er over. Allerede iløpet av denne perioden vil ungene være aktive svømmere og begynne å dykke, faktisk har det blitt registrert at unger som kun er et par uker gamle kan dykke i hele 12 minutter. Dette er ofte opptil 90 meter dypt i områder som de vil oppholde seg på og da klare å fange små krepsdyr under isen selv under dieperioden.

Når det kommer til slutten av dieperioden vil hunnene parre seg igjen, det er nemlig en fire måneders periode før fosteret vil starte å vokse. På denne måten er ringselene sånn som de fleste andre selarter da den er drektig nesten hele året rundt selv om selve svangerskapsperioden kun er på 8 måneder. Hunnene blir kjønndsmodne når de er mellom tre og fem år, mens hannene ikke vil bli kjønnsmodne før de er mellom fem og syv år gamle.

ringsel svalbard

Økologien rundt ringselen

Ringselen er faktisk den vanligste arten i hele Arktis, men det er ingen som vett nøyaktig hvor mange av dem det egentlig finnes idag. Det har derimot blitt satt et tall på omtrent 2 eller 3 millioner og mens det finnes 100 000 av dem i svalbard, denne bestanden er derimot nedadgående.

Ringselene er avhengig av isen som finnes rundt dem, det er der de får sine unger, de gjennomfører sin hårfelling der og bruker også isen som et sted å hvile. Selv om ringselen er en relativ liten selart klarer de seg fra i det kalde vannet takket være deres tykke spekklag. Dette er i tillegg til at de små ungene fødes i huler som er utgravd i snøen over et pustehull, noe som hjelper med å beskytte mot kaldt vær og vind. Alle seler vil ha opptil flere huler og pustehull som de kan også bruke dersom et rovdyr skulle angripe. Disse hulene vil som oftest finnes i fastisen rundt isbreer på Svalbard, da det er der det vil samle seg opp nok snø til at de kan graves ut.

Selene på Svalbard vil som regel holde seg inne i fjordene frem til de er ferdig med hårfellingen som vil skje i juni eller juli. Etter dette vil noen av dyrene forlate området og trekke nærmere iskanten. Noen av de voksne vil derimot oppholde seg nære brefronter hele året rundt, ringselene er nemlig stort sett enkeltindivider med unntak av paringstiden og hårfellingsperiodene.

Ringselene har en ganske så variert diett og de spiser en god del både frisk og krepsdyr, selv om det går mest i polartorsk. Ringselen er derimot også hovedbyttet til både isbjørnen og fjellreven som tar mange unger inne i fjordene. Dersom ungene fødes på åpen is uten en beskyttende hule vil det også være sjanse for at de blir tatt av polarmåker.

Hva med en trippelsafari?

Seal TrePå denne siden kommer vi med tips om aktiviteter og safarier med fokus på seler. Det er mange som tilbyr dette langs vår langstrakte kyst. Utenfor landets grenser finnes det også mange muligheter. Denne gangen har vi lyst til å tipse deg om muligheten til å kombinere selsafari med nærkontakt med andre arter også. Kanskje frister det med å se hvaler, ørner og seler på en og samme båttur? Det tror vi. Da er en trippelsafari tingen for deg. Kanskje får du se andre spennende dyr og fugler også.

Seal båt

På jakt etter seler

Utenfor Trøndelagskysten har du muligheten til å være med på trippelsafari når guider tar deg med ut for å se etter havørn, sel og nise. Dette er flotte turer der du får oppleve flere enn disse spesifikke artene. Erfarne guider tar deg med ut på havet, og RIB-båtene pløyer seg iherdig frem over et nesten blikkstille hav. Imens kan du sitte ombord og speide utover havflaten etter sel. Det er ikke alltid like lett med det samme å vite hva man skal se etter, men etterhvert forstår du at den svarte klumpen du ser på vannspeilet et stykke bak båten faktisk er en sel. Ute i havgapet utenfor Trøndelag er steinkobbe og havert de to vanligste selartene, men ringsel og grønlandssel kan sees innimellom. Området har en av Europas største bestander av havert og steinkobbe. Selene er godt kamuflerte og svært vanskelige å få øye på mot grå svaberg. Steinkobben kan du finne i kolonier med flere dyr. Arten er nysgjerrig og du kan oppleve dem på nært hold. Spesielt er ungene nysgjerrige. I yngletiden kan en oppleve plasser som myldrer av hoder som stikker opp av havet. Haverten er det motsatte. Den er svært sky og ikke lett å komme innpå. Den rømmer fort når den føler seg truet.

Nærkontakt med ørn

Etter ganske nær kontakt med selen går ferden kanskje videre på jakt etter minneverdige opplevelser med havørn. På turen til ørnefjell kan det være mye fint og spennende å se. Kanskje får du se ørnen i action også, der den kommer seilende som en skygge og treffer vannflaten og hogger tak i en fisk. Havørn finner du overalt i skjærgården, men spesielle områder har en tettere bestand. Langs Trøndelagskysten og videre nordover har du den største bestanden. De som arrangerer safariene leter hver vår opp hekkeplasser for havørnen. Det er for å følge med og beskytte i en sårbar periode. Når ungene er ute av skallet blir ørnene mindre sårbare, og det er spennende å følge ungene fremover til voksen alder og flyvedyktighet. Det guides ofte til ørneredet for å se ungene som ligger der stille og ser på. De er så rolige fordi at de ikke har noen naturlige fiender.Selsafari2

SelsafariGuidene lover ørn og ørnereder, og underveis når du nærmer deg en av de litt større holmene, kan det være at du får oppleve luftakrobatikk over en holme. Der ser du en flokk måker som svever, herjer og bråker med en ørn som prøver å komme seg unna stupbomberne, som alltid kommer ovenfra. Måkene er smarte fordi de alltid angriper ørnen ovenfra. Da kan ikke den forsvare seg og angripe dem. Ørnen angriper alltid nedover.

Niser på nært hold

Seal niseIngen trippelsafari er fullkommen uten nærkontakt med hval, og guidene lover hval i løpet av en trippelsafari. Utenfor Trøndelagskysten beveger du deg i et område der nisene kommer inn på grunnene. Da vil du få oppleve disse fantastiske dyrene nært båten. Niser finner du langs hele norskekysten. De er grå i fargen og kan derfor være vanskelige å få øye på, men de observeres regelmessig så følg med på bølgene så ser du plutselig en liten trekantet ryggfinne. Nisen er en liten tannhval som kan bli maks 2 meter lang. Nise opptrer i kolonier og er et flokkdyr. Normalt er dette små flokker på inntil åtte dyr, men i sammenheng med store etegilder eller migrering kan antallet bli opptil flere hundre dyr.

Seal skarvSelv om en trippelsafari har fokus på nærkontakt med sel, ørn og hval, er det selvfølgelig andre dyre- og fuglearter det kan oppstå fine naturopplevelser med. Langs kysten er det masse fugler og utenfor Trøndelag skal det godt gjøres å ikke se skarvefugler på holmene. I Norge har vi to arter nemlig storskarv og toppskarv, og begge kan du oppleve i disse farvannene. Skarven hekker i kolonier på spesielle holmer. Den har egg, små unger og store unger i samme reir. Det er de store ungene som passer reiret mens foreldrene er ute på havet og jakter etter føde. Det er et stort utvalg av fine fuglearter langs kysten, men mange vil nok synes at observasjoner av skarv er litt spesielt.

Selsafari3

For mange går området utenfor Trøndelagskysten for å være Norges vakreste skjærgård. I følge guidene sier til og med de som kommer fra sørlandet det. Det er nok også ganske så riktig. Den viktigste forskjellen mellom skjærgården sørpå og den som ligger et par-tre timers kjøretur fra Trondheim, er at den sørpå er bebygd og befolket overalt. Skjærgården rundt og utenfor øyer som for eksempel Hitra og Frøya er for det meste folketom, men byr på mer spenning enn den du kan få med fiskestangen. Det over vannet er minst like spennende som det under. Og helt til slutt. Har du sett lyset ved kysten om natta med alle sine fargenyanser? Om ikke, er kanskje en nattsafari tingen for deg. En nattsafari er uforglemmelig. På nattur kan du se både soloppgang og solnedgang på en og samme tur. Fang lyset med kamera eller pensel!

Seal light

Selarter i Norge

Sel hvalrossI hele verden finnes det 33 selarter. Selene lever i en marin tilværelse enten langs kysten, på øyer eller i drivisen eller ved iskanten i polområdene. De har kolonisert nesten alle havområdene på jordkloden med unntak av de store åpne havstrekningene i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. De pelagiske selartene, det vil si seler som lever i tilknytning til de frie vannmassene, finnes først og fremst i de kalde havstrøkene i Antarktis og Arktis. De få artene som finnes i tropiske farvann lever først og fremst i tilknytning til de kalde og næringsrike havstrømmene.

I Norge er det syv selarter

I Norge eller i norske farvann har vi syv selarter. Dette er hvalross, steinkobbe, ringsel, grønlandssel, storkobbe, havert og klappmyss. Disse holder til i forskjellige farvann. Enten langs norskekysten, eller lenger nord i artiske farvann. Vi vil derfor ta en gjennomgang av de forskjellige artene og deres utbredelse.

Hvalrossen holder til ved Jan Mayen og Svalbardkysten. Noen streifdyr finner man også sørover langs Finnmarkskysten. Den er et stort dyr og holder til på isflak i stille områder. Den migrerer med isens forflytninger, så den følger iskanten og drivisen. I Norge er det underarten Atlanterhavshvalross vi finner. Den er mest tallrik rundt Svalbard, hvor bestanden er på omlag 2 500 dyr. I Norge har hvalrossen vært fredet siden 1952.

Grønlandsselen eller russekobbe finnes i Norge ved Svalbard og Jan Mayen. Det er en mellomstor selart med sølvfarvet pels. Gjennom årene har den vært jaktet på på grunn av pelsen. Arten er totalfredet på Svalbard.

Sel HavertHavert kalles også for gråsel og havkobbe. Det er den største av selartene som lever i norske farvann. Den finnes langs store deler av norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Bestanden er tettest langs Helgelandskysten og i Sør Trøndelag. Haverten lever i kolonier på de ytterste skjærene langs kysten.

Steinkobbe eller fjordsel som den også kalles, er den mest vanlige selarten i Norge. Det er en middels stor selart, og den finnes langs hele kysten. Svalbardbestanden er på den nasjonale rødlisten, og er totalfredet.

Ringselen eller snadd, er den minste og mest vanlige selen i Arktis. I Norge holder den til ved Jan Mayen og Svalbard, men noen streifdyr kan påtreffes helt sør til Mørekysten. Det er vanskelig å anslå størrelsen på den norske bestanden, men forskere anslår Svalbardsbestanden til ca. 100 000 dyr.

Sel klappmyssKlappmyss er en stor selart som holder til i Vestisen. Det vil si havområdet nord for Island mellom Grønland og Jan Mayen. Dette er et havområde som er islagt i vinterhalvåret. Bestanden i Vestisen er anslått til omlag 87 000 dyr. Klappmyss er en utpreget dypdykker i jakten etter mat. En titt på menyen tilsier at den finner maten på mellom 100 og 600 meters dyp. Det er imidlertid ikke uvanlig med dykk helt ned til 1 000 meter.

Storkobben eller blåsel/bartesel er en av de største selene i norske arktiske farvann. Den holder hovedsaklig til i Barentshavet, men noen streifdyr forekommer langs Finnmarkskysten.